SiS sportssenter for alle = billig for studentene

Trening er sunt for kropp og sinn, det vet alle. Som student, er det noe av det viktigste du kan gjøre for å beholde en god psykisk helse. Og hos SiS sportssenter, det største treningssenteret i regionen, kan du trene veldig billig som student. Noe av grunnen til det, et at vi har flere ikke-studenter som Arild & co under, som subsidierer ditt medlemskap.

– Jeg begynte å treneher i 2009, og så fikk jeg med meg Bjørn. Og etterhvert har det bygd seg opp. Jungeltelegrafen begynte å gå, vet du, sier Arild Topdahl.

... og nå er dere seks stykker som trener 3 ganger i uken?

–Ja, sier Bjørn Fossand.

–Samme tiden hver uke. 08:30-09:30 trener vi, og så drikker vi kaffe etterpå.

– Men vi har vært flere, skyter Arild inn.

–Noen er på sykehjemmet, andre er daue, sier Otter Espedal.

– Ja, det er fælt å si, men det er sant. To er døde. Sånn er det å være gammel, sier Arild og ler litt.

Men dere står på tre ganger i uken? Det er jo ikke verst!

– Nei, men så må jeg jo si at området her, det er rent og pent, flotte folk og absolutt alle typer apparater. Jeg begynte fordi jeg hadde vondt i ryggen, og hadde med meg en manuellterapeut. Han var imponert!For her var alle varianter, sier Arild.

– Og så er jo personalet her bare helt eventyrlige. De er helt formidable, sier Otter, og Bjørn er enig:

– De er helt topp, altså. Ja, det må du få med deg. Den jentegjengen her er helt topp. Guttene også, selvfølgelig!

Arild bekrefter at de blir tatt godt vare på.

– Og vi har sett frem til det nye bygget står ferdig, sier han.

Åja? Hva har dere sett mest frem til?

Ikke så veldig mye konkret, viser det seg, men Arild mener i alle fall at det blir lunt og fint. Og så setter han pris på Sigurd, som «følger med, og det er jo veldig godt».

Og som om det var planlagt, kommer faktisk Sigurd Helgeland slengende:

– Yes! Dere må faen ikke glemme meg – det var derfor jeg kom inn nå, sier han.

– Ja, Sigurd har lovet oss et langbord å sitte på, sier Arild.

Gamlingene skryter av SiS, og da føler Sigurd at han må skryte litt tilbake:

– Kontinuitet, begynner han.

– Hvis du skal beskrive den gjengen her med ett ord, så er det «kontinuitet». Det er mandag, onsdag og fredag.

– Korrekt, sier Otter.

– Der er dere gode. Jeg sier det med tanke på trening. Det handler ikke alltid om hvor hardt du trener, det er kontinuiteten som teller.

Det er sjeldent god stemning i gjengen, før Otter kaster en liten brannfakkel:

– Men det er én ting jeg vil klage på, sier han.

Dette er ikke hverdagskost for Sigurd, så han bestemmer seg for å gå. Det hadde han ikke trengt, for klagen handler ikke om SiS, men om en annen, nesten like viktig organisasjon med forkortet navn: FN.

– Jeg vil klage på at FN ikke ringer til oss og spør om løsningene vi sitter på! Vi løser jo verdensproblemer tre ganger i uken!

Samtalen begynner å skli litt ut. Vi skimter bunn av kaffekoppene. Vi må til poenget.

Hvorfor valgte dere å trene på SiS sportssenter til å begynne med?

– Nei, det var jo for å få litt bedre kondisjon, og holde litt på muskulaturen, begynner Arild, før Lauritz Hansen, som til nå har vært av den stille typen, hjelper oss i land:

– Men hvorfor ikke Skipper Worse, for eksempel?

Skipper Worse er ifølge dem selv «byens største treningstilbud for alle over 55 år».

– Åja – nei, altså, jeg bor jo like i nabolaget her, og gjennom naboene hørte jeg at dette senteret skulle være flotte greier. Så det var jungeltelegrafen sin skyld.

Oppvakte lesere vil også huske at Arild tidligere har skrytt av både senteret og personalet.

– Og Arild og Bjørn skrytte seg sånn opp at jeg kunne ikke la dem gå her alene, sier Otter.

– Jeg kjenner at jeg har godt av det, sier Arild.

– For det første kommer jeg meg opp om morgenen, og selv om jeg ikke trener så svetten siler, så får jeg i alle fall opp pulsen og får brukt kroppen litt. Og når jeg går hjem etterpå, så kjenner jeg at jeg rett og slett har hatt godt av det. Derfor kommer jeg tilbake igjen og igjen.

– Andre skylder på konene, skyter Bjørn inn.

– Det er for travelt hjemme!

Otter tar en for laget:

– Det der må du skrive med liten skrift. Ikke bold på den, altså, sier han, før han fortsetter:

– Jeg kjenner jo at vi går for lite, og kjører for mye bil. Jeg kjenner at det gjør godt. Så vi satser på å bli 100!

– Kilo, sier Bjørn og ler, før Otter blir alvorlig:

– Det eneste vi har å klage på av og til, er musikken.

– Den er helt jævlig, sier Arild.

Da blir dere sikkert glade for å vite at her i det nye bygget, vil vi få en sone helt uten musikk!

– Da skal vi bare nynne selv! Men det er jo klart, vi tenker jo bare at det er dette ungdommen liker. Vi er ikke så gode på rapping, sier Otter.

Har du prøvd?

– Ja!

Otter velger å ikke kjøre en battle der og da, så vi går videre. Det denne gjengen har gledet seg mest til, er ganske «nedpå». Det er det nye langbordet ved resepsjonen.

Men hva med Bokkaféen som skal inn her? Dere vil ikke gå der og sette dere?

– Det vet vi faktisk ikke. Vi må se, sier Otter.

– Vi setter oss der vi blir satt, sier Bjørn.

– Der Sigurd sier vi skal sitte. Eller Arne. Hvis han sier «sitt der og oppfør dere», så skal vi i alle fall få til det første!