Hopp til hovedinnhold

Overordnet risikobilde for Studentsamskipnaden i Stavanger

Studentsamskipnaden i Stavanger arbeider med åpenhetsloven for å etablert et overordnet bilde av risiko for brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter.

Studentsamskipnaden i Stavanger arbeid med aktsomhetsvurderinger (Åpenhetsloven) tar utgangspunkt i prinsippene og veiledningen i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP, 2011) og OECDs modell for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv (OECD, 2018).

(https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/naringslivssamarbeid-i-utlandet/innsikt/forventninger_retningslinjer/id2076270/)

Studentsamskipnaden i Stavanger jobber for å få et overordnet bilde av risiko for brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter. Vi benytter ulike kilder.

Studentsamskipnaden i Stavanger benytter blant annet følgende kilder i den innledende fasen:

I videre kartlegging og prioritering i arbeidet med aktsomhetsvurderinger legger Studentsamskipnaden i Stavanger følgende til grunn:

Det innledende kartleggingsarbeidet danner grunnlaget for videre prioritering av kartlegging og tiltak der Studentsamskipnaden i Stavanger har mest negativ påvirkning. Prioritering av mest negativ påvirkning innebærer å rette innsatsen mot risiko for mest alvorlige risiko og brudd på menneskerettigheter, korrupsjon og miljø. Å prioritere risiko betyr ikke at noen rettigheter er viktigere enn andre eller, at det ikke gjøres noe med andre ting. Det betyr at det noe er så alvorlig at det prioriteres først.

Prioriteringen vurderes ut fra tre forhold/faktorer:

Det overordnede risikobildet for Studentsamskipnaden i Stavanger baseres på organisasjonens virksomhetsområder:

Resultatene av det overordnede kartleggingsarbeidet viser frem til nå, at Studentsamskipnaden i Stavanger, kjøper produkter innen produktkategorier som anses som høyrisikokategorier.

Overordnede høyrisikokategorier som skal identifiseres:

Generelt vet vi at lengre og mer kompliserte leverandørkjeder øker risikoen for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Et vesentlig skille i kartleggingen er derfor basert på norskproduserte varer og importerte varer, der import utgjør en vesentlig høyere risiko i kartleggingen. Dette vil være av betydning for videre kartlegging og prioritering av risiko i SiS.