Hopp til hovedinnhold

Du er unik – akkurat som alle andre

Utviklingen fra ung til voksen

Det utviklingsmålet som tilhører ungdomstiden og studietiden handler om selvstendighet. Som nyfødte babyer er vi helt avhengige av våre omsorgspersoner. Gjennom livsløpet går vi fra en slik total avhengighet, gradvis mot selvstendighet og til stor grad av uavhengighet som voksne. Denne utviklingen forekommer naturlig, og finner sted nærmest automatisk. Vi er imidlertid avhengig av støtte, omsorg og trygghet fra våre foreldre eller andre omsorgspersoner, for å oppnå en sunn og god utvikling. Vi er sosiale vesener, og vi trenger andre gjennom hele livet.

Studenter flest tilhører aldersgruppen ung voksen. Man er på vei fra ungdom til fullt voksenliv, på vandring fra det relativt uforpliktende til det sterkt forpliktende. Man kjenner seg ofte usikker og engstelige for ikke å finne sin plass i tilværelsen. Man søker stabile forhold til andre mennesker, samtidig som man frykter ensomhet og avvisning. Fortrengt angst og utrygghet fra kriser og omveltninger tidligere i livet kan nå bli aktivert på nytt og bli en ekstrabelastning. Alt går heldigvis stort sett bra, selv om det sjelden blir akkurat slik vi hadde tenkt.

Faglige utfordringer

Hittil i skolesituasjonen har mange vært blant dem som har hatt lett for teoretiske fag, men på universitet og høyskole er det ikke lenger en selvfølge å være blant de flinkeste. De fleste må finne seg i å tilhøre det store flertallet av vanlige, dyktige studenter. Det kan bli en ny og vanskelig konkurransesituasjon som nører opp under stress og prestasjonsangst. Det å lage egne mål, finne ut av karrieremuligheter er en krevende oppgave.

Relasjoner til andre studenter

Som student kommer en til universitetene og høyskolene fra forskjellige geografiske steder og sosiale miljøer. Noen fra norske byer, noen fra andre land. Mange mister den daglige kontakten med hjemstedet sitt og kommer inn i et miljø hvor man på mange måter begynner på nytt; sosialt og faglig. Mange opplever ensomhet i studenttilværelsen. Som ny student må man bygge opp et nytt støtteapperat eller sosialt nettverk som erstatning for det man har forlatt. Gode relasjoner er viktig, men ikke alle kjenner at det er lett å få til på en ny plass.

Relasjoner til foreldre/ de der hjemme

Ung voksen alder kan være en vanskelig periode når det gjelder forholdet til foreldre og familie. Overgangen fra den opprinnelige barn-voksen relasjonen til voksen- voksen relasjonen gir frihet, men kan også skape konflikter. Dersom naturlig selvstendiggjøring og frigjøring har stanset opp og blitt hengende igjen i bindinger og avhengighet, vil studentstatusen og studenttilværelsen sette fart på utviklingen. Det kan bli smertefullt for foreldrene dersom de ikke innser at de nå må slippe taket. Unge som ikke har lært å stå trygt på egne ben kan bli konfrontert med nødvendigheten av å ta selvstendige valg og klare seg selv. Man må ha orden på egen økonomi, man må ta faglige valg. Dette ansvaret for eget liv kan kjennes overveldende. Problemer kan oppstå hvis foreldre kritiserer nye levemåter og nye interesser, og forventer at voksne barn skal stå til regnskap med prestasjoner og karakterer.

Mange studenter går med skyldfølelse fordi de føler at foreldrene trenger dem hjemme, andre er bekymret for foreldrenes helse, økonomi og samliv. Det hender at omsorgsrollene blir snudd på hodet og foreldrene bruker barna til trøst og som sine fortrolige. Mange studenter har fortalt hvor tungt dette kan kjennes og hvor hjelpeløse de kan føle seg når de prøver å ordne opp i foreldrenes liv. I slike situasjoner blir ikke de nærmeste omgivelsene til støtte. Foreldrene glemmer at studenter har mer enn nok med studiene og utfordringene i eget liv.

En helt unik tid: med usikkerhet og utviklingsmuligheter

Studietiden er en periode med store forandringer på mange plan og på mange arenaer. Studietiden kan således beskrives som en naturlig utviklingskrise; alt som til nå har vært kjent i livet, som f.eks bosted, venner, økonomi, relasjon til de der hjemme endres, og man kjenner ikke seg selv helt igjen i dette nye ”landskapet”. I møte med nye muligheter og situasjoner er man sårbar. Det skaper stress og vi kan få reaksjoner på alle endringene, som man kan kjenne både fysisk og psykisk. Krisen/reaksjonene er heldigvis for de aller fleste bare midlertidig, til man blir kjent med nye omgivelser, nye mennesker, nye sider ved seg selv.

Sårbarhet innebærer også en sensitivitet og mottakelighet, og på den måten er studietiden en unik mulighet for vekst og læring. Studiehverdagen og studietiden gir ikke bare faglig påfyll- den har også avgjørende betydning for selvfølelsen. De aller fleste studenter vil i perioder kjenne på usikkerhet, både faglig og i sosiale sammenhenger. De fleste erfarer imidlertid også at man vokser på forandringene og utfordringene; både faglig og som menneske.

Be om og ta imot hjelp når det trengs

Det er mye du kan gjøre for å ta godt vare på deg selv, men dersom du kjenner at motgangen blir for tung, skal du vite at det er hjelp å få. Noen studenter har også større utfordringer og vanskeligere livserfaringer enn vi har beskrevet. Vi håper imidlertid at de fleste finner noe nyttig her. Men kanskje du kjenner at du trenger noe mer?

Utviklingsmålet for studieperioden er som tidligere sagt «å klare seg selv», men det betyr ikke at man skal klare seg alene. Å klare seg selv betyr også å samarbeide med andre og å tørre å be om hjelp. Her har vi samlet en liste over ulike hjelpetilbud. Det finnes mange som kan hjelpe deg, og SiS helse ønsker også å være her for deg som student.

Vi er her for deg om det trengs, og vi ønsker deg lykke til med studiene og studentlivet!