Hopp til hovedinnhold

Motivasjon

Om motivasjon

Som student kommer begrepet motivasjon inn på flere plan og i flere settinger. Motivasjon har betydning for større overordnede livsvalg som det å velge seg hvilken jobb eller kompetanse man ønsker å ha om noen år. Men motivasjon har også betydning for de mindre, mer dag-til-dag aktivitetene, som hvorvidt man engasjerer seg i en studentforening, opprettholder et treningsregime eller følger en studieplan.

Ofte presenteres motivasjon som noe man enten har eller ikke har. Som om den er «innebygd» og drevet innenfra og ut. Samtidig finner man at selv om motivasjon handler mye om en persons ønsker, preferanser og personlighet, så har situasjonen man befinner seg i og omstendighetene rundt like mye å bety for om man finner mening og verdi i det man driver med.

Behov og motivasjon

Mennesker er fra fødselen rettet mot utforskning og utvikling, men rammene man lever under har mye å si for hvordan og på hvilken måte dette får anledning til å komme til uttrykk. De fleste vil være enige om at for å kunne studere, trene eller generelt være med på aktiviteter så trenger man å ha forskjellige behov dekket. Er man for eksempel sulten eller trøtt er det vanskelig for kroppen og hodet å tillate at man gjør andre prioriteringer enn at man sover eller spiser. De fleste vil være enige om at man trenger disse behovene dekket for å ha energi og iver til å løse de oppgavene man blir satt overfor.

I tillegg til å ha fysiske behov har også mennesker «psykologiske behov». Vår psyke stiller betingelser for å kunne kjenne glede, interesse, samt engasjement for en aktiv undersøkelse og utforskning av et fag eller en aktivitet.

Behov for å vite at man er god

Et behov som er klart fremtredende for at man skal ønske å starte med og fortsette med en aktivitet, er behovet for å mestre eller føle at man er kompetent i det man driver med. De fleste mennesker vil ha vansker med å finne mening og engasjement i en aktivitet som stadig bringer nye nederlag og skuffelser. Som student vil det være vanskelig ikke å utvikle en motvilje overfor det å studere dersom karakterene ikke er de man ønsket. På samme måte vil det være vanskelig å opprettholde motivasjon til å trene dersom man ikke føler fremgang eller at trening har en form for effekt.

Behov for å vite at man velger selv

At man har bestemt seg for å engasjere seg i aktiviteten på egenhånd er også et behov. Man bruker ordet autonomi om dette behovet. Dette er ikke det samme som at man demonstrerer sin selvstendighet ved å «gjøre som man vil», men at man oppfatter at en selv har kontroll og velger sine egne handlinger, gjerne på tross av andres press og krav.

Behov for å være del av et fellesskap

Tilhørighet er viktig for å føle at deltakelse i en aktivitet er meningsfull. At aktiviteten innbyr til samhold og gode relasjoner til andre mennesker kan i seg selv være en drivkraft, kanskje til tross for at man ikke føler man presterer så godt, eller føler seg kompetent i aktiviteten. For eksempel vil det å vite at en har gode venner som møter en på forelesning kunne være viktig. Det å ha mulighet for gode og meningsfulle samtaler i forbindelse med pauser og studiene for øvrig vil gjøre det lettere å motiveres til studiet i seg selv.

Flytsonen

Personer som opplever at behovene nevnt over er innfridd (noe man vanligvis ikke tenker over, de bare er det) har større sannsynlighet for å oppleve en «flyt» i hverdagen og i de aktivitetene man engasjerer seg i.

Med «flyt» menes en tilstand av velbehag som man opplever i situasjoner hvor man opplever motivasjon for å drive med en aktivitet for aktiviteten sin egen del og uten at man trenger å begrunne deltakelsen i andre «ytre» ting som at man får penger, status, bedre helse eller andre belønninger.

«Flyt» oppstår oftest i situasjoner hvor man opplever at man er tilstrekkelig utfordret og samtidig har tilstrekkelige evner til å håndtere de oppgavene man står overfor. Dette er også kjent som «flytsonen». Vår kunnskap om «flytsonen» tilsier at det å være for lite utfordret kan være vel så hemmende på motivasjon som det at man opplever for mye motgang.

Motivasjonssykdommer

Dersom man føler seg kompetent, at man handler på eget initiativ, at man opplever tilhørighet til andre, og har tilstrekkelig med utfordringer, så vil man trives. Samtidig kan man oppleve en form for «psykologisk vekst».

Tilsvarende vil man kunne oppleve sterk påkjenning av at noen av disse «brikkene» ikke er på plass. Dersom man hele tiden er misfornøyd med arbeidet man leverer og resultatet man får. Dersom man finner ut at man kanskje ikke skulle begynt på studiet «fordi vennene gjorde det». Dersom man opplever ensomhet, kan timer på lesesalen føles påtvungne og man kan til og med oppleve å bli mindre effektiv.

Personer med et studieliv hvor dette er en av ingrediensene kan fort oppleve å bli fysisk og psykisk utmattet. Etter hvert kan man oppleve å bli likegyldig overfor det man driver med og kanskje til slutt oppleve sinne overfor seg selv. Sinnet handler da ofte om fortvilelse overfor det å ha har satt seg selv i en situasjon hvor en ikke trives. For å legge stein til byrden har man i en slik situasjon også en høyere tendens til å fokusere på de tingene man ikke får til og dermed oppleve svakere mestring enn det som kanskje er reelt. Mange kaller dette å bli «utbrent» og det hender med flere. Spesielt sårbare er mennesker som har høye krav til seg selv (perfeksjonister), og mennesker som har vansker for å sette grenser og har høy terskel for å søke støtte fra andre.

Utbrenthet og «motivasjonssykdommer» kan utvikle seg til å bli et fullverdig depressivt syndrom, men kan i mange tilfeller lindres ved at man i en periode tar seg tid til å ta et avbrekk fra studielivets alvor.

Motivasjonssykdommer kan føre til problemer som stress, angst, søvnproblemer og mer. Du kan lese om disse problemene, og hva du kan gjøre med dem, ved å trykke tilbake til start.

Be om og ta imot hjelp når det trengs

Det er mye du kan gjøre for å ta godt vare på deg selv, men dersom du kjenner at motgangen blir for tung, skal du vite at det er hjelp å få. Noen studenter har også større utfordringer og vanskeligere livserfaringer enn vi har beskrevet. Vi håper imidlertid at de fleste finner noe nyttig her. Men kanskje du kjenner at du trenger noe mer?

Utviklingsmålet for studieperioden er som tidligere sagt «å klare seg selv», men det betyr ikke at man skal klare seg alene. Å klare seg selv betyr også å samarbeide med andre og å tørre å be om hjelp. Her har vi samlet en liste over ulike hjelpetilbud. Det finnes mange som kan hjelpe deg, og SiS helse ønsker også å være her for deg som student.

Vi er her for deg om det trengs, og vi ønsker deg lykke til med studiene og studentlivet!