Hva er stress, og hva forårsaker stress?

I studietiden utsettes man for mye press. Med jevne mellomrom skal man bestå prøver og eksamener for å komme videre. Belastningene man utsettes for i studietiden varer lenge, og dette kan forverres av at man ofte setter store krav til seg selv.

Stress som vi ikke får gjort oss ferdig med og som vedvarer, kan gå fra å virke stimulerende og aktiviserende, til å bli belastende. Man kan utvikle sterke spenninger og komme inn i selvforsterkende negative sirkler, med økende følelse av å være på etterskudd, å ikke få gjort nok og ha det travelt.

Vi er forskjellige når det gjelder å mestre stress. Noe som er tyngende for èn person kan være enkelt og uproblematisk for andre.

Hvordan håndtere stress

Sammenligne deg med deg selv, ikke andre

Som student er det naturlig å komme i mange situasjoner hvor man blir sammenlignet med andre. Selv om dette er en del av vurderingen man blir utsatt for ved et universitet/høyskole, er det viktig å tenke seg nøye om hvorvidt du også vil sammenligne deg selv med andre.

Du har dine egne forutsetninger som setter rammer for dine prestasjoner. I konkurranse med andre vil din alarmberedskap være på. Kroppen din vil oppfatte situasjonen som en fare, og skru opp beredskapen slik at du kan yte bedre. Problemet oppstår når dette foregår over tid. For å få ned ditt stressnivå vil det derfor være bedre om du heller sammenligner deg med deg selv.

For mange kan det være nyttig å fokusere på å kjenne takknemlighet for det du har og den du er. Gjennom økt tilfredshet med livet og deg selv, vil stresshormonene ta en pause, og du vil kjenne deg mer avslappet. Et eksempel på en konkret øvelse her er å ha en egen «takknemlighetsbok», hvor man hver kveld kan skrive ned noe en setter pris på ved seg selv eller i omgivelsene. Det kan være ekstra viktig å gjøre det de dagene en føler at det er vanskelig å komme på noe, for da trenger man det mest. Etter hvert får man en fin samling med opplevelser og egenskaper man kan minne seg selv på, slik at man ikke hele tiden fokuserer på hva man ikke har eller ikke er.

Fysisk nærhet

For mange virker det stressreduserende med fysisk nærhet. En klem, det å klappe et kjæledyr, eller til og med et varmt blikk, øker nivået av «velvære-hormonet» oksytocin i kroppen. Dette er med på å senke blodtrykk, og gir en følelse av tilhørighet. Slik vil f.eks. en klem kunne senke stressnivået for en stund. Både den som berører, og den som blir berørt, skiller ut oksytocin, så her er en vinn-vinn-situasjon.

Bevegelse

Når man kjenner seg sliten og stresset, kan behovet for å slappe av være stort. Samtidig kan følelsen av uro og spenninger gjøre at man ikke klarer å hvile ordentlig. Det å være i bevegelse og å trene vil hjelpe deg til å løsne opp i spenninger, og kroppen vil kunne bruke stresshormonene til noe. Etter en treningsøkt vil kroppen være bedre i stand til å hvile, og du vil kunne merke at både tanker og følelser roer seg ned.

Naturlige avspenningsrutiner

Det er naturlig at vi flere ganger i løpet av dagen blir fraværende og «faller i staver». Dette er naturlige transetilstander som vi kan ta vare på og utvide. Kjenn etter, strekk på deg etter å ha «falt litt bort», tillat deg en hvilestund som løser opp stress og spenninger.

Mindfulness

Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, er også en måte å håndtere stress på. Det handler om å øve på å akseptere livet som det er, og ha oppmerksomheten rettet mot øyeblikket her og nå. Det å gruble over ting som har vært, som har gått galt, eller som vi savner, skaper stress. Det samme gjør bekymringer for framtiden.

Gjennom mindfulness kan du øve oppmerksomheten din til i større grad å konsentrere seg om det som er nå. Du lærer å ha en vennlig, ikke-dømmende holdning til det du opplever. Mindfulness er en form for meditasjon, hvor det å være oppmerksom på pusten din, kroppen din eller bevegelser du gjør, fra øyeblikk til øyeblikk, etter hvert vil gi deg mulighet til å erfare stressende situasjoner på en roligere måte.

Be om og ta imot hjelp når det trengs

Det er mye du kan gjøre for å ta godt vare på deg selv, men dersom du kjenner at motgangen blir for tung, skal du vite at det er hjelp å få. Noen studenter har også større utfordringer og vanskeligere livserfaringer enn vi har beskrevet. Vi håper imidlertid at de fleste finner noe nyttig her. Men kanskje du kjenner at du trenger noe mer?

Utviklingsmålet for studieperioden er som tidligere sagt «å klare seg selv», men det betyr ikke at man skal klare seg alene. Å klare seg selv betyr også å samarbeide med andre og å tørre å be om hjelp. Her har vi samlet en liste over ulike hjelpetilbud. Det finnes mange som kan hjelpe deg, og SiS helse ønsker også å være her for deg som student.

Vi er her for deg om det trengs, og vi ønsker deg lykke til med studiene og studentlivet!